Johnsgård campingplass naturopplevelser i Femund Engerdal. Vandring, fiske, kano og langrenn.
LightWEB
LightWeb

Johnsgård 1941 - 2015

Innflytningsdagen var 22.desember 1941. Da var Johan Johns. hit og fyrte i nystua før han dro til Langsjøen og hentet den lille familien sin. John Anders, sønn av Anne og Johan husker godt denne flyttedagen. Familien hadde bodd hos slekt og naboer de første åra.

 

Anne og Johan, eller Johan Johns som han kaltes blant bygdefolket, ønsket å slå seg ned og bygge sitt eget. De fikk til slutt kjøpt 11 mål her, to kilometer nord for Langsjøgårdene. Naboen Knut Langsjøen viste dem plassen. Bruket ligger på statsallmenningsgrunn. I et området som ligger i Holøy- Øversjødal allmenning. Konsesjon ble gitt i oktober 1940, i brev datert 8.12.1941.

 

Anne og Johan hadde tidligere sett på et område på østsida av Sømåa. Brukerne på andre sida av elva satte seg imidlertid i mot, de var redde for at kua fra bureisningsbruket skulle komme over på vestsida av elva. Dette er et utrykk for at det vesle beitegraset som fantes i utmark, var avgjørende for eksistens på denne tida.

 

Bureiserne fikk lån til stue og driftsbygning. Sammen med lånet fikk de hustegninger. Toetasjes hus med støpt kjeller var malen for våningen. Fjøs med 6-8 båsplasser, høyløe og gjødselkjeller under hele bygget 

 

Slik var det på Johnsgård også. Bygging mens det var krig i landet var ingen enkel oppgave. Anne og Johan hadde råd for det meste. Han var tømrer av yrke og drev med dette ved siden av gården i alle år. De utnyttet alle tigjengelig resurser. Benking av spiker er et begrep her på gården. Johan fikk tilsendt brukt spiker og diverse andre bygningsmaterialer fra byen. Et nettverk av ferierende byfolk var nyttige medspillere.

 

Stua Anne og Johan bygde først var 4 ganger 6 meter i 2 etasjer. Familien bodde på et rom de første åra.

 

Det første fjøset på bruket var av bakhon. Sommerstua som ble nyttet de første åra var skuret Johan kvilte i mens han bygde stua. Et stabbur ble bygget av tørrtre kjøpt på garden Haugen. Dette tjente som soverom om sommeren. Stabburet eksisterer i dag som hytte nr 3.

 

Johan og Anne fikk leid en stubbebryter på Øversjødalen de første åra. Senere kjøpte de seg en sjøl. Mye av stubbene ble sprengt med dynamitt. Katten Bengt hadde et uheldig møte med sprengladningene. Johan Ropte ”varsko her”. Bengt var på veg  mot stubben da det smalt. Han ble ikke skadet, men sprang alltid lange veier da det senere ble ropt: "varsko her".?

 

Bureiserne på Johnsgård fikk sanke husdyrgjødsel på setrene i Langsjølia. De fikk låne hester på Langsjøvollen, garden på andre sida av sjøen. Møkka fra Åsvollen, Gjertrudvollen og Getzvollen ble kjørt hjem på skaren om våren. Johan gikk aldri på do borte. Han holdt seg til han kom hjem. All gjødsel var viktig!

 Til å begynne med fikk Anne og Johan leie myrslåtter av Langsjøvollen. Siden leide de slåtter ved Hola i Øversjødalen.

 

De tok mose til for sammen med naboene. Mosen som skulle brukes om høsten ble kastet i haug. Vintermosen ble satt i rammer. Kvisten bar initialene til eieren. Mosen lå i taka og frøs til et sammenhengende flak. Moselassa ble kjørt fram før det la seg for mye snø. Det ble ofte kjørt to og to sleder etterhverandre.  På Johnsgård ble det tatt mose fram til 70- 71. I notatbøkene til John Anders står det at det ble hentet mose til dyra 19.mai 1975. Det tyder på ei fôrknipe dette året Langsjøvollen tok høstmose til for fram til Tsjernobylulykka i 86.

 

Anne og Johan bygde seg tidlig ei enkel sommerstue slik at de kunne drive utleie av våningen om sommeren. Denne stua heter i dag hytte 19. Sønnen John Anders forteller at første turist som kom til Johnsgård het Anton Sørensen og var fra Oslo. Han jobbet på Oslo Pelsrenseri.

 

Brukerskifte

13.mai1968 kom Astrid og John Anders flyttende hjem til Johnsgård. De hadde med seg fire unger. De hadde klare ambisjoner om å utvikle Johnsgård til en turistbedrift. De søkte om å få sette opp fem høystandard hytter med innlagt strøm og vatn. Inspirasjonen kom fra Savalen. Der hadde de med hell foretatt ei tilsvarende utbygging. Dette ble blankt avslått! Johnsgård lå altfor langt unna alfarvei.

 

To løer ble innkjøpt. Disse ble til hytte 1 og 2. Hytte 1 og sommerstua sto ferdig til utleie sommeren 68. Besøket var bra og rom i hovedhuset måtte leies ut i tillegg. Sommerstua ble våren 69 flyttet ned til sjøen. Folk kom og lurte på teltplass. John Anders fant fram ljåen og slo en grasbakke litt opp for hytta ved sjøen. En toseters utedo ble slått sammen og en plastslange med vatn fra huset lagt ut. Folk var fornøyd. Vatnet i slangen ble varmet opp av sola på tur ned til teltplassen, og turistene fikk deilig vann å dusje i.

Stua ved sjøen fikk snart en nabo. Ei hytte til ble bygd opp av telefonstolper. Merker etter stolpesko vises i veggene den dag i dag. Hyttene har i dag numrene 19 (sommerstua) og 20.

 

Brukerne på Johnsgård fikk først på 70 tallet bygslet området nord for garden til utbygging av utleiehytter og campingplass.. Turistvertene fikk beskjed om å ordne med planlegginga sjøl.

 I 1971 sto første del av sanitæranlegget klart, Året etter ble hyttene 1 og 2 flyttet fra sin første plass bak huset til den nye campingplassen der de står i dag. Stabburet fra 1945 ble bygd om til hytte nr 3. i 1972 ble hyttegrenda utvidet med hyttene 4, 5 og 6, hver på 15 m2. I 1973 sto 7 og 8 ferdig.

 

En kiosk ble etablert i 71. Dette var et stort framskritt. Is var eneste kioskvare før dette. Turene ned i kjelleren til fryseboksen var utallige. Den nye kiosken fungerte som resepsjon også. 10 hytter, hver på 43 m2 ble oppført i 79og 80.

 

Mens den intense utbygginga på campingen pågikk, ble det også bygd kårbolig høsten 69. Denne sto innflytningsklar til påske i 70. 17. oktober 1969 ble sauen slaktet ned. Samme høst ble det blinket tømmer på statsallmenningen til utbedringer av fjøset. Driftsplan viser at mjølkeku og høner var satsingsområdet. Og slik ble det. Fjøset ble bygd ut med silokummer. Naboen Johan M. Langsjøen syntes disse var uhorvelig store. ?Skal du huse fôr for hele bygda, du? spurte han.

 

Ved eierskiftet i 1968 var det dyrket 33 daa. Ved neste eierskiftet i 1982 var arealet 100 daa. I dag har bruket om lag 200 daa dyrket mark.

Campingplassen ble til turistsenter. Garden og senteret ble drevet hver for seg fra 1982 til 1999. Da overtok Jan Ole Johnsgård og Grete A. Steigen og drev både gard og turistbedrift fram til 2015

 

Nå er Monica Bye Spånberg og Jonas S. Johnsgård 4. generasjon drivere her på Johnsgård

 

 

  
 











LightWeb
Johnsgård Turistsenter AS
Langsjøveien 631 N-2448 SØMÅDALEN Tlf +47 624 59925 E-mail: post@johnsgard.no     orgnr. 880 807 552 MVA 
           Mobilside

© LightWeb